Stygg språkbruk fra sidelinja
Sist torsdag ble jeg skremt av meg selv. Jeg fulgte en småguttkamp fra sidelinja. Da sønnen min ble blåst av for offside, kalte jeg den 16 år gamle dommeren for «et blindt misfoster». Det var ikke pent sagt. Dessverre finnes det etter hvert mange foreldre som oppfører seg dårlig på sportsarrangementer.
I Brønnøysunds Avis leser jeg at foreldre og trenere flere ganger i fjor var i håndgemeng med dommeren etter kampen. Er fotball virkelig så viktig at vi er villige til å slåss med nevene mens barna våre ser på? Mitt svar er nei. Foreldre og voksne må være gode forbilder. Fotball er lek, ikke alvor.
Norges Fotballforbund har utviklet et sett med foreldrevettregler. Disse reglene bør bli bedre kjent. Altfor mange foreldre oppfører seg som villdyr når de er på kamp. De skriker, skjenner og spytter. Hva med litt anstendighet?
En fotballvenn av meg fortalte meg nylig at han hadde fått trykt opp dommerskjorter med påskriften «Du får ikkje skræmt nån te å bli god». Dette budskapet bør alle voksne merke seg, enten de steller med ungdom på fritida eller i skoleverket. Altfor ofte skjeller vi voksne ut de unge, selv om vi vet at ros virker bedre enn ris. Kanskje bør det bli forbudt for foreldre å stå på samme side som innbytterbenken. Kanskje bør treneren få snakke med spillerne sine i ro og mak, uten at foreldrene blander seg inn.
Neste torsdag skal jeg nok en gang følge sønnen min til fotballkamp. Da skal jeg følge den tolvte foreldrevettregelen fra Norges Fotballforbund: «Husk at barna gjør som du gjør – ikke som du sier». Jeg skal takke dommeren for kampen, uansett om dommeravgjørelsene er riktige eller gale.
Flau fotballfar (43)