Les eller lytt til teksten «Stygg språkbruk frå sidelinja»

Du må ha javascript og Flash for å sjå dette innhaldet

Stygg språkbruk fra sidelinja

Sist torsdag ble jeg skremt av meg selv. Jeg fulgte en småguttkamp fra sidelinja. Da sønnen min ble blåst av for offside, kalte jeg den 16 år gamle dommeren for «et blindt misfoster». Det var ikke pent sagt. Dessverre finnes det etter hvert mange foreldre som oppfører seg dårlig på sportsarrangementer.

I Brønnøysunds Avis leser jeg at foreldre og trenere flere ganger i fjor var i håndgemeng med dommeren etter kampen. Er fotball virkelig så viktig at vi er villige til å slåss med nevene mens barna våre ser på? Mitt svar er nei. Foreldre og voksne må være gode forbilder. Fotball er lek, ikke alvor.

Norges Fotballforbund har utviklet et sett med foreldrevettregler. Disse reglene bør bli bedre kjent. Altfor mange foreldre oppfører seg som villdyr når de er på kamp. De skriker, skjenner og spytter. Hva med litt anstendighet?

En fotballvenn av meg fortalte meg nylig at han hadde fått trykt opp dommerskjorter med påskriften «Du får ikkje skræmt nån te å bli god». Dette budskapet bør alle voksne merke seg, enten de steller med ungdom på fritida eller i skoleverket. Altfor ofte skjeller vi voksne ut de unge, selv om vi vet at ros virker bedre enn ris. Kanskje bør det bli forbudt for foreldre å stå på samme side som innbytterbenken. Kanskje bør treneren få snakke med spillerne sine i ro og mak, uten at foreldrene blander seg inn.

Neste torsdag skal jeg nok en gang følge sønnen min til fotballkamp. Da skal jeg følge den tolvte foreldrevettregelen fra Norges Fotballforbund: «Husk at barna gjør som du gjør – ikke som du sier». Jeg skal takke dommeren for kampen, uansett om dommeravgjørelsene er riktige eller gale.

Flau fotballfar (43)
Kva for kjelder og sitat er nemnde i innlegget frå «Flau fotballfar»?
Diskuter: Om kjeldeopplysningane og sitata ikkje var med, ville innlegget da blitt svekt?

Mål med aktiviteten: Du skal kunne vise til kjelder i ein tekst for å gjere argumenta dine meir truverdige.

Bruk av kjelder for å gjere argument meir truverdige

Du skal skrive eit diskusjonsinnlegg med fem avsnitt: eitt avsnitt til innleiinga, tre avsnitt til hovuddelen og eitt avsnitt til avslutninga. Tenk deg at diskusjonsinnlegget skal stå på trykk i ei seriøs dagsavis.

Bruk denne overskrifta: «Norske ungdommar bør skjerpe søvnvanane sine».
Kast terning for å bestemme korleis du skal byggje opp innleiinga di. Skriv innleiinga.
Skriv hovuddelen av lesarinnlegget. Bruk tre av kjeldene på neste side, ei til kvart av dei tre avsnitta i hovuddelen av lesarinnlegget ditt. Bestem sjølv kva rekkjefølgje sitata skal ha. Sørg for at rekkjefølgja på sitata blir mest mogeleg naturleg. Sørg for at alle avsnitta i hovuddelen inneheld fem ytringar. Fyll ut med eigne tankar og kommentarar, slik at sitata ikkje blir ståande åleine.

Kjelder

«Barn og unge drømmer mer enn voksne, fordi de har større behov for å bearbeide sanseinntrykk.» Kjelde: Nevrolog Per Egil Hesla (Dagbladet, 27. september 1998)
«I puberteten forskyver den biologiske klokken seg. Det betyr at det er vanskeligere for tenåringer å legge seg tidlig. De får ikke sove.» Kjelde: Professor Torbjörn Åkerstedt ved Karolinske Institutet (Aftenposten, 20. januar 2006)
Seks av ti nordmenn kjenner seg trøytte kvar dag. Tre av fire seier at dette går ut over jobben. Kjelde: Spørjeundersøking gjennomført for legemiddelfirmaet GlaxoSmithKlines i 2009
Sju prosent av norsk ungdom har så alvorlege søvnproblem at dei har problem med å fullføre ei utdanning fordi dei ikkje kjem seg opp om morgonen. Kjelde: Tal frå Bergen Søvnklinikk (NTB-melding, 30. april 2001)
«Barn og ungdom klarer ikke å gire seg ned ved leggetid fordi de chatter, ser på TV og sender tekstmeldinger. Mange går derfor på skolen med konsentrasjonsvansker og søvnproblemer.» Kjelde: Overlege Harriet Akre ved Søvnklinikken i Oslo (VG, 19. mai 2005)
«Foreldre som sørger for at ungene står tidlig opp i helgene, gjør dem en stor tjeneste.» Kjelde: Søvnforskar Bjørn Brovatn ved Universitetet i Bergen (Aftenposten, 4. september 2006)

Lag ei passande avslutning på diskusjonsinnlegget. Sørg for at avslutninga peiker tilbake mot noko du har nemnt i innleiinga. La den aller siste setninga vere eit råd eller eit spørsmål til lesaren.