2. Ironi

• Lytt til kåseriet «Den muslimske faren» av Sveinung Sundli.
  

  

  Du må ha javascript og Flash for å sjå dette innhaldet

  I Vesten er vi veldig redde for muslimene. Og det mener jeg vi har veldig god grunn til. Akkurat nå for tida så får de mye fokus for at de er grusomme terrorister. At muslimene ikke har skjønt krigens regler en gang. Skal man gå til krig, så er det jo en kjensgjerning at det bør være hær mot hær, tanks mot tanks, rakett mot rakett.
  
  Heldigvis så har de ikke hatt noe særlig med raketter eller tanks, så alt har jo virket så greit, før de ble feige og begynte med terror. Men vi, vi har raketter, og vi har tanks. Så vi har noe å vise dem. Vi har vel drept noen hundretusen muslimer etter at han Osama knerta knappe tre tusen amerikanere.
  
  Jeg mener vi har vist dem godt. Men de luringene der, har jo misbrukt vårt samfunns gjestfrihet lenge, så de har jo spredt seg overalt. Italiensk restaurant meg i ræva. Dem er overtatt av folk som selger kebab og pønsker på hva slags terror de skal gjøre mot oss, snart. Og jeg er redd, veldig redd. For, hadde muslimer fra hele Midtøsten kommet til Norge og drept hundretusen vanlige folk, unger, gamlinger, damer.. Ja, selv om de hadde drept folk jeg egenlig ikke likte, så hadde jeg ikke holdt meg i skinnet om grunnen deres var at de hadde blitt angrepet i Iran av noen få kristne nordmenn.
  
  Om jeg i tillegg hadde en liten mistanke om at de var ute etter oljen vår, og skulle fortelle oss at unge jenter ikke skulle gå i g-streng, eller ha mulighet til å bli rævpult i pornofilmer, så guttene her har noe god kvalitetsunderholdning … Ja, da skulle jeg ha blitt farlig.
  
  Hadde noen av dem derre der, som støtter det derre der, bodd i landet her, så skulle jeg ha tent på husene deres, brent bilene deres, jaget dem til helvete ut. Hadde jeg bodd der, så hadde jeg nok kanskje ha vært litt roligere. Men jeg hadde tenkt og villet det samme. Sånn sett så har vi vel noen likheter guttene i Midtøsten og vi, selv om jentene i Iran går i burka og dem hos oss går i g-streng. Sjølv om vår del av verden synes de har brutale, macho ledere, og de synes at vi har statsministere som er mer som homoer å regne. Selv om vårt største problem er å skaffe spenning og slutte å spise, og deres er å få litt mindre spenning og mer mat på bordene, så er det dessverre ingen av oss som liker urettferdighet, eller å bli fortalt av andre hva og hvordan en skal gjøre ting.
  
  Men så er det jo et spørsmål om hvem som er sterkest. Og der har vi og dessverre, sånn som jeg ser det, all grunn til å være enda mer redde. Det ser ut til å bli forskjell på folk som er oppvokst i fattige krigsherja land med våpen som leketøy, og dem som er vokst opp med Mc Donalds, tv-spill og EU-regulerte lekeapparater de ikke kan slå seg på. Det ser rett og slett ut som om de har mer å sloss for, har bedre evner og er mer overlevelsesdyktige når det kommer til sånt.
  
  Så kjære, gamle, angsfylte kjerringer, og andre som går rundt og er redd for den muslimske fare: dere har så rett, så rett. Vi står til knærne i skiten. Det er de jævla sosialistpolitikerne, som snakker om fargerikt fellesskap, som slapp inn fundamentalistene fra Midtøsten overalt. De er på bussen, i nabogården, i kiosken, på restauranten, i kinokøen, på skolen sammen med ungene våre, og noen er til og med i kirkene våre. Og sånn som jeg ser det, så har de mer og mer grunn til å bli selvmordsbombere, jo mer de samme politikerne er og herjer med hjemlandene deres.
  
  Og dessverre … jeg tror ikke de har skjønt og slått seg til ro med at amerikanerne skal ha atomvåpen og ikke de. Jeg tror ikke de skjønner at tre tusen amerikanere skal hevnes med tre hundre tusen muslimer. Og de har ikke forstått at g-streng er mye bedre enn burka.
  
• Korleis kan de høyre at forfattaren ikkje meiner alvor?
• På kva måtar kan det vere farleg å bruke ironi?