7. Ordval og stemmebruk

• Les eller lytt til kåseriet «Elefanter i sirkus» av Anne B. Ragde.
  

  

  Du må ha javascript og Flash for å sjå dette innhaldet

  Da jeg skrudde på nyhetene her en morgen og fikk høre at Mattilsynet vurderer forbud mot elefanter på sirkus, var det rett før jeg vurderte å flagge. Det var sannelig på tide, for snakk om gufs fra fortida at mennesker i dag sitter og klapper for at slike stolte, store dyr står under en teltduk og løfter på ett bein. En ting er jo forholdene de lever under, alltid innestengt, alltid på farten i en tilhenger, kuet vekk fra sitt naturlige element. Det er disse tingene Mattilsynet skal se på, rett og slett dyrevelferden i det hele.
  
  Men det er et annet aspekt ved dyr på sirkus som bekymrer meg mye mer:
  fordi benkeradene under teltduken er tett besatt med småunger. Og når du som foreldrer tar med deg barnet ditt og lar henne oppleve jubelen over å se elefanten stå der og løfte på en fot, hva tror du det gir henne av holdninger? Til ville dyr? Til naturen med all dens mangfold? Hva gir det henne av respekt for dette her?
  
  Til og med norske husdyr har bedre kår enn denne elefanten. Griser, de går nå fritt rundt i bingen. Bønder med kyr og okser er pålagt å la dem gå ute om sommeren. Mens sirkuselefanten lever sitt fangeliv for 15 minutes of fame hver kveld. For at din datter eller sønn skal få se en levende elefant på nært hold.
  
  Jeg besøkte en gang noe som i turistbrosjyren ble kalt dyrepark. Det var på Mallorca, og bussen med guide skulle svippe innom her på rundturen. Det stod masse folk rundt et bur på én ganger to meter, med tjukk netting over, og jeg gikk bort for å se.
  
  Det var en gepard, fanget for bare tre timer siden, skrøt en dyrepasser. Den skulle til en eller annen zoologisk have i Europa. Blikket på den geparden kan ikke beskrives. Den var nettopp fanget for livet, den kom ikke løs, det stod fullt av mennesker og glante på den.
  
  Det viste seg at det her VAR ingen dyrepark, men en transittleir for nyfangete dyr. De ble flysendt hit, bodde her en stund til de roet seg og GA opp, før de ble solgt videre. En stor flokk flamingoer gikk løse rundt en dam der. Hvorfor flyr de ikke sin vei, tenkte jeg. Helt til jeg oppdaget at alle hadde fått den ene vingespissen skåret at. De var vingestekket og kunne ikke fly mer. De skulle bo her til vingene grodde, deretter selges til Europa.
  
  Zoologiske haver, dyreparker, sirkus. Alt det her undergraver alt vi vil at barn skal vokse opp med, av holdninger. Vi snakker om global oppvarming, å ta vare på naturen. Hvordan skal noen gidde å ta vare på en natur som man har et så fremmedgjort forhold til da? Discovery Channel viser vill natur. Det er faktisk bedre å plugge ungen foran TV-skjermen enn å ta ham med på sirkus.
  
  Og nå kommer vinteren snart til landet vårt. Alle de søte bjørneungene som ble født i norske dyreparker her i vår skal avlives snart. For de har ikke plass til alle sammen. Etter navnekonkurranser og dikkedikk og nei så søt, så venter sprøyta. Og siden de som driver norske dyreparker ikke har hørt om det her med sterilisering, så lar de bjørnene holde på som kaniner vinteren gjennom for å lage nye små trekkplastre i form av navnløse teddynøster som skal glippe med øynene i hvitveisbakkene til våren.
  
  Nå er enkelte av de store norske dyreparkene ikke av de verste. Mange bidrar til at arter bevares, og at besøkende faktisk FÅR respekt for dyra. Ulven, for eksempel, på Langedrag. Men det er en hårfin balansegang, det her, ikke minst når vi drar dyr hit som ikke hører hjemme her.
  
  Men i alle fall, den dagen det blir et endelig elefantforbud på sirkus på norsk jord, da flagger jeg, og feirer med en iskald ... elefantøl!
  
  
• Kva for dyr blir nemnde i kåseriet? Kvifor nemner ho desse dyra?
• Lag ein tabell med to kolonnar. Skriv ned plussord frå kåseriet i den venstre kolonnen og minusord i den høgre kolonnen.