Les eller lytt til kåseriet «Den store barnehageløgnen» av Jathushiga Bridget Rajah.

Du må ha javascript og Flash for å sjå dette innhaldet

En gang i barnehagen løy jeg. Jeg er egentlig av den veldig ærlige sorten, sånn at det er plagsomt for de rundt meg. Men noen ganger har jeg løyet. Og en av de aller første gangene var i barnehagen.

Husker du barnehagen? Den deilige lukta av modellkitt som satt så lenge i fingrene, støvede puter man kunne hoppe opp på, og bokser på bokser med leker. Lego, dokker, bamser, og plastfigurer av 80- tallets superhelter som lå strødd rundt på gulvet. Barnehager lukter alltid litt spesielt, en blanding av mange unger på samme sted og en svak eim av melk og nyvaska tøy.

Det var her jeg kom med mitt livs første løgn. Barnehagetanta vår, Borghild, hadde bedt oss om å sette oss i en ring. Vi skulle prate om mat, og når på dagen vi pleide å spise middag. Vanligvis så synes jeg at disse praterundene var drepende kjedelige, men akkurat denne gangen så var det faktisk litt hyggelig. Og runden gikk. En etter en fortalte de. "Heime hos oss så spiser me middag klokka tre". "Det gjør me hos oss også". Sakte, men sikkert så begynte jeg å skjønne greia. I Norge var klokka tre universaltiden for å spise middag, i hvert fall hvis man var en femåring i en barnehage på 80-tallet.

Dette var katastrofe. Jeg var den eneste mørke ungen i ringen. Jeg trengte ikke flere grunner til å skille meg ut fra de andre. Ha nok et bevis for at jeg var annerledes, at min verden ikke var som deres. Så jeg fikk vondt i magen, og grua meg mer og mer te det ble min tur å si noe. Mari spiste middag klokka tre. Truls spiste middag klokka tre. ”Klokka tre! klokka tre! klokka tre!” Som i et innøvd teaterstykke sa alle ungene i barnehagen at de spiste middag klokka tre. Og jeg var den eneste ungen som hadde glemt replikken min.

Plutselig var den der. Min tur til å si noe. Jeg hørte pusten til 10 unger rundt meg, alles øyne rettet mot meg, og ti små barnerumper som vred utålmodig på seg. Jeg kremtet litt, og med en spak og puslete stemme så hørte jeg noen si "Me spiser også middag klokka tre".

Der var han født. Min aller første løgn. Jeg var sjokkskadet, jeg skjønte ingenting. Hvorfor i all verden sa jeg at vi også pleide å spise middag klokka tre, det var jo ikke sant!

De andre merket ingenting. Snart var det tid for å leke igjen. Bare jeg satt igjen på gulvet, og forsøkte å fordøya løgnen. Det var som å ha spist noe man ikke tålte, og det gjorde vondt i magen. Jeg skjønte det ikke. Hvorfor sa jeg at vi hadde spist middag klokka tre, når vi egentlig pleide å spise middag i ett-to tiden?

Først i ettertid har jeg skjønt det. Som femåring syns jeg det var vanskelig å være annerledes enn de andre ungene. Jeg ville også være lys i huden, bli rosa og solbrent og ha lyst, blondt hår. I stedet var håret mitt svart, huden min mørk, og jeg ble bare solbrent på leppene. Den norske kulturen var normalen, og min kultur unormal. Det var ikke jeg som definerte hvem jeg var, det var omgivelsene mine.

På barneskolen fikk vi utdelt fargestifter. En av fargene var en blanding av oransje og hvit, og ble kalt for "hudfarge". Mens min hudfarge, egentlig en ganske vakker hudfarge, ble ikke engang kalt for hudfarge. Jeg hadde samme hudfarge som bæsj, brunost og trestammer. Jeg fortjente ikke en eget fargestift da.

Så derfor løy jeg. Som femåring orket jeg ikke påkjenningene av nok en bekreftelse på at jeg var annerledes enn alle de andre. Det visste jeg fra før, det ble jeg fortalt hver dag. Heldigvis så forandret verden seg. Fargestiften "hudfarge" finnes ikke mer, og jeg er ikke fem år lenger. Hvis noen i dag spør meg når på dagen jeg spiser middag, er svaret ganske enkelt: "Når jeg har lyst".
Kva for sjangertrekk la de spesielt merke til i kåseriet?
Spel av kåseriet på nytt og legg særleg merke til detaljane. Fyll ut den høgre kolonnen i tabellen nedanfor:

Kva blir skildra? Nemn eksempel på detaljar som blir nemnde:

Barnehagen: _____________________________________
Praterunden: _____________________________________
Middagstid: ______________________________________
Løgna: __________________________________________
Jathushiga: ______________________________________

Mål med aktiviteten: Du skal kunne skape detaljerte skildringar med utgangspunkt i eigen fantasi og eigne opplevingar.

Skriv deltaljerte skildringar.

Runde 1: Fortel om ei hending

Gå saman i grupper.
Legg ein bunke med ordkort på midten av bordet.
Bli einige om kven som skal starte.
Trekk eit ordkort og vel eitt av orda til å fortelje om eit barndomsminne eller ei oppdikta hending frå barndommen.
Snu timeglaset og fortel om hendinga. Legg vekt på å nemne detaljar når du fortel. Beskriv både smakar, lukter, lydar og fasongar.
Når tida er ute, skal dei andre på gruppa seie kva for detaljar som fengde dei mest.
Turen går vidare til den neste på gruppa, som trekkjer eit nytt ordkort og gjer det same som den første på gruppa. Slik held de fram til alle på gruppa har fortalt om ei hending.

Runde 2: Lag ein disposisjon for eit kåseri

Trekk eit ordkort.
Vel eitt av orda på kortet og skriv ned alle tankane som ordet gir dykk, på eit blankt A4-ark. Er det nokon av dykk som kan knyte barndomsminne til ordet?
Planlegg eit kåseri der ordet på ordkortet blir brukt som tittel på kåseriet. Tenk dykk at de skal halde kåseriet for resten av klassen.
Del dykk i to par. Kvart par lagar ein disposisjon for kåseriet på eit A4-ark:
- Skriv ned deltema i den rekkjefølgja som de meiner er mest fornuftig.
- Skriv ned gode poeng eller formuleringar til kvart deltema.
Legg fram disposisjonen for resten av gruppa og diskuter:
- Kva for poeng meiner de bør behaldast?
- Kva for poeng meiner de kan droppast?
- Finst det poeng som kan leggjast til?
- I kva for rekkjefølgje meiner de at poenga bør presenterast?