Døde menn går på ski
(Rolig musikk. Lyden av skigåere i snøstorm)
Magdalene: Stans! Jeg orker ikke mer … Bare en liten pause …
Didrik: Nei, ikke tale om, Magdalene. Tenk om han tar oss igjen!
Magdalene: Jeg forstår at du er redd. Jeg har tross alt levd med ham i altfor mange år.
Didrik: Nettopp! Og hvis han tar oss igjen, har vi ikke en sjanse.
Magdalene: Ulvar kan ikke ta oss igjen. Han kan ikke følge sporene våre i dette været.
Didrik: Er du sikker på det?
Magdalene: Ja, og for alt vi vet, så er han … død. Ja du, da du slo ham ned med staffeliet …
Didrik: Alt jeg maktet, Magdalene. Så du meg? Jeg svingte det som et balltre. Jeg trodde hodet hans skulle løsne og fly av sted.
Magdalene: Åhh. Åhh. Kyss meg, Didrik!
Didrik: Jeg skulle aldri ha kysset deg første gang. Hadde jeg bare … (hvisker)
Magdalene: Åhh. Kyss meg …
Didrik: Men vi har jo ikke … Tenk om han … Jeg vet da pokker … (kysselyder)
Magdalene: Hva? Ulvar … (overrasket)
En mann: Herr Mørk! (bestemt)
Magdalene: Aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaahhhh … [---]
Knut Nærum